Welsh Corgi Pembroke

Pembroke Welsh Corgi har en rik historie som strekker seg tilbake til 1100-tallet da flamske vevere migrerte til Wales og brakte med seg sine små gjeterhunder. Legenden sier at Corgis var feer og alvenes ridedyr, og de karakteristiske merkene på skuldrene er hvor feenes saler satt. Navnet "Corgi" kommer sannsynligvis fra walisisk - enten "cor gi" (dverghund) eller "cur gi" (arbeidshund). Pembroke-varianten utviklet seg i Pembrokeshire og ble perfeksjonert for å drive kveg ved å nype dem i hælene og deretter dukke unna sparkene - deres lave høyde var en fordel, ikke en hindring. Rasen forble relativt ukjent utenfor Wales frem til 1933 da Kong George VI ga sin datter Elizabeth (senere dronning Elizabeth II) en Pembroke Corgi valp ved navn Susan. Dronningens lidenskap for rasen gjorde dem verdenskjente, og hun har eid over 30 Corgis gjennom sitt liv, de fleste etterkommere av Susan.

Pembroke Welsh Corgis temperament er en herlig blanding av arbeidshund-seriøsitet og klovneaktig sjarm. De har beholdt sine gjeterinstinkter og vil ofte forsøke å "gjete" familien ved å samle barn i grupper eller følge voksne fra rom til rom. Deres mot er legendarisk - de tror genuint at de er store hunder fanget i små kropper og vil ikke nøle å konfrontere mye større hunder eller til og med inntrengere. Med familie er de ekstremt hengivne og ønsker å være involvert i alt som skjer. De har en tendens til å være vokale og bruker et imponerende repertoar av lyder for å kommunisere sine meninger om alt fra middagstid til mistenkelige lyder utenfor. Deres intelligens rangeres høyt, men den kommer med et visst selvstendig drag - de liker å tenke at de vet best og kan være kreative i sin tolkning av kommandoer.

Å eie en Pembroke Welsh Corgi er som å ha en liten, pelskledt pådriver som insisterer på å organisere hele husstanden. Deres aktivitetsbehov er overraskende høyt for størrelsen - de trenger daglige turer og mentale utfordringer for å forhindre kjedsomhet som kan føre til uønsket gjeting eller overdreven bjeffing. Deres doble pels røyter enormt, spesielt to ganger årlig når de har sterk røyting og etterlater det som virker som nok hår til å lage en ny Corgi. Vektkontroll er kritisk - deres matglade natur kombinert med deres søte "vær så snill" øyne gjør det lett å overfôre dem, noe som kan forverre deres naturlige tilbøyelighet til ryggproblemer. De trives i hundesport som agility, lydighet og gjeting hvor deres intelligens og arbeidsvilje kan skinne. For familier som ønsker en stor hund-personlighet i en kompakt, håndterbar pakke og som kan sette pris på en hund med meninger om alt, er Pembroke Welsh Corgi en uimotståelig kombinasjon av kongelig eleganse og folkelig sjarm.