Maine Coon

Maine Coon har en fargerik historie full av myter og legender om sin opprinnelse i den amerikanske delstaten Maine. En populær legende hevder at de stammer fra parringer mellom tamkatter og vaskebjørner (biologisk umulig), mens en annen forteller om Marie Antoinettes langpelsede katter som rømte til Amerika da hun planla sin flukt. Den mest sannsynlige teorien er at de utviklet seg fra katter brakt av sjøfolk og nybyggere som tilpasset seg Maines barske klima. Den første registrerte Maine Coon var "Captain Jenks of the Horse Marines" i 1861. Rasen var ekstremt populær på slutten av 1800-tallet og vant til og med "Best Cat" på en av USAs første katteutstillinger i 1895. Populariteten dalte kraftig med introduksjonen av mer eksotiske langhårede raser tidlig på 1900-tallet, og rasen var nesten utryddet på 1950-tallet. Dedikerte oppdrettere reddet rasen, og i dag er Maine Coon en av verdens mest populære katteraser.

Maine Coons personlighet er en unik blanding av uavhengighet og hengivenhet som har gitt dem kallenavnet "hundekatten". De følger ofte eierne fra rom til rom, ikke klengende men alltid tilstede, som en stille skygge. Deres kommunikasjon er særegen - de "snakker" med myke triller og kvitring framfor høy mjuing, og mange fører regelrette "samtaler" med sine mennesker. Intelligensen deres er bemerkelsesverdig; de lærer raskt å åpne dører, skru på kraner (de elsker rennende vann), og kan trenes til å gå i bånd eller apportere. Deres lekne natur varer livet ut - selv eldre Maine Coons vil entusiastisk jage fjærleker eller laserprikker. De har en naturlig fascinasjon for vann, ofte plasker de i vannboller eller hopper inn i dusjen. Deres sosiale natur gjør dem til utmerkede terapikatter, og deres tålmodighet med barn er legendarisk.

Å eie en Maine Coon krever forberedelse for deres imponerende størrelse - hannkatter kan veie opp til 9 kg eller mer og trenger alt i XL-størrelse, fra kattekasser til transportbur. Deres halvlange, vannavstøtende pels er overraskende lettstelt sammenlignet med andre langhårede raser, men krever fortsatt regelmessig børsting for å forhindre floker, spesielt under magen og bak ørene. De modnes sakte og når ikke full størrelse før de er 3-5 år gamle. Deres store kropp setter dem i risiko for hofteleddsdysplasi, og rasen har en genetisk predisposisjon for hypertrofisk kardiomyopati (HCM), så regelmessige hjertesjekker anbefales. Maine Coons trives best med selskap og bør ikke være alene i lange perioder. For familier som ønsker en stor, sosial og intelligent katt med personlighet som fyller rommet (bokstavelig), er Maine Coon en uforglemmelig følgesvenn som kombinerer vill skjønnhet med tam hengivenhet.