Spansk vannhund

Spansk vannhund er en gammel spansk rase med usikker opprinnelse som muligens kom til den iberiske halvøy tidlig på 700-tallet. Historisk varierte både utseende og oppgaver avhengig av hvor hunden levde, men rasen ble primært brukt som gjeterhund og vannapportør, samt som vokter av eiendom og båt. I Andalucia er den fortsatt kjent under navnet Perro Turco (tyrkisk hund), og andre historiske betegnelser har vært Lanas (ull), Rizados (krøllete) og Pateros (ande-hund).

Rasen ble først nasjonalt anerkjent i Spania i 1985 og deretter av FCI i 1999 med nummer 336. Det tok tid å få frem en rasestandard grunnet de store variasjonene i utseende og bruksområde. Den første spanske vannhund kom til Norge fra Sverige i 1999, og de to første norske valpekullene ble født våren 2003. Bestanden i Norge har siden økt jevnt, og per 2020 var det født ca. 1000 hunder i Norge.

Spansk vannhund er robust med gode proporsjoner, harmonisk bygning og tiltalende helhet. Den er atletisk med velutviklet muskulatur og har rettlinjet profil samt velutviklet syn, hørsel og luktesans. Rasen er allsidig, avbalansert og tilpasningsdyktig med iboende egenskaper som gjeter, jakt og vakt, noe som gjør den til en kompleks hund som krever trening og oppfølging hele livet. I Norge brukes rasen både som familiehund og i forskjellige hundeidretter som lydighet, agility, rallylydighet, utstilling, vannarbeid og spor.