Sankt bernhardshund langhåret

Sankt bernhardshund har sin opprinnelse i de sveitsiske alper, hvor munker ved St. Bernhardspass holdt store hunder for vakt og beskyttelse fra midten av 1600-tallet. Disse hundene ble berømte for sin evne til å redde mennesker som hadde gått seg vill i snøvær og tåke, og deres rykte spredte seg gjennom historier om tallrike liv reddet fra "den hvite død". Den legendariske Barry ble symbolet på redningshunden, og rasen ble i lang tid kalt barry-hund.

Sankt bernhardshunden finnes i to pelsvarianter - korthåret og langhåret. Langhåret variant har middels lange, rette dekkhår med rikelig underull, mens ansikt og ører forblir korthåret. Pelsen er ofte lett bølget over ryggen og krysset, med karakteristiske faner på forbena og kraftige bukser på lårene.

Som familiehund viser sankt bernhardshunden en bemerkelsesverdig kombinasjon av imponerende størrelse og mildt temperament. Deres dype bjeff vil skremme eventuelle inntrengere, men de har en positiv holdning til kjente personer og lærer raskt å skille venner fra fremmede. De er svært ivrige etter å lære og reagerer hurtig på kommandoer, men eiere må være oppmerksomme på at hunden ikke alltid reflekterer over sin egen betydelige størrelse. Med riktig sosialisering passer de godt inn i barnefamilier, men krever erfarne eiere som forstår behovene til en så stor rase.