Leonberger

Leonberger har en fascinerende opprinnelse som politisk statusssymbol. På 1830-40-tallet skapte Heinrich Essig, borgermester i Leonberg, Tyskland, denne rasen for å lage en hund som lignet byens våpenskjold - en løve. Han krysset sannsynligvis Newfoundland, St. Bernard og senere Great Pyrenees for å oppnå den karakteristiske løvelignende fremtoningen. Essig var en dyktig markedsfører og solgte valpene til europeisk adel og kjendiser, inkludert Napoleon III, Tsaren av Russland og Richard Wagner. Leonbergere ble raskt et statussymbol blant de rike og mektige. Begge verdenskrigene desimerte rasen - etter første verdenskrig var det kun fem avlshunder igjen, og etter andre verdenskrig måtte rasen igjen gjenoppbygges fra en håndfull overlevende. Den moderne Leonberger har beholdt sitt imponerende utseende men har blitt avlet mer for temperament enn for status.

Leonbergerens personlighet er en perfekt blanding av styrke og mildhet som gjør dem til enestående familiehunder. De har en bemerkelsesverdig evne til å tilpasse sitt energinivå til situasjonen - rolige og verdige innendørs, men lekne og energiske utendørs. Deres tålmodighet med barn er legendarisk, og de viser ofte en nesten overnaturlig evne til å være forsiktige rundt små. Leonbergere er naturlige svømmere med vannbestandig pels og svømmehud mellom tærne, og mange brukes fortsatt i vannredning. De har en sterk arbeidsvilje og trives når de får oppgaver å utføre, enten det er å dra vogner, bære ryggsekker eller delta i terapiarbeid. Deres vennlige natur omfatter vanligvis alle, men de har bevart en viss vaktsomhet og vil varsle om uvanlige situasjoner. I motsetning til mange store raser modnes Leonbergere mentalt relativt tidlig og er vanligvis mindre destruktive som unge.

Å eie en Leonberger krever forberedelse for den praktiske virkeligheten av deres størrelse og vedlikeholdsbehov. Deres vakre, løvelignende pels er et tveegget sverd - den er spektakulær å se på men krever daglig pleie for å unngå floker og matter. Under fellingsperiodene (to ganger årlig) produserer de forbløffende mengder pels - nok til å fylle flere søppelsekker. Sikling er moderat men konstant, spesielt etter drikking. Deres størrelse betyr at alt koster mer - fra fôr til veterinærregninger til utstyr. Som alle gigantiske raser har de dessverre kort levetid, typisk 8-10 år. De er utsatt for flere helseproblemer inkludert hofteleddsdysplasi, polyneuropati (en nevrologisk tilstand spesifikk for rasen), og Addisons sykdom. Varme tålmodighet er begrenset - de trenger kjølige hvilesteder om sommeren. For familier som kan håndtere størrelsen, pelsstellet og kostnadene, belønner Leonbergeren med en unik kombinasjon av verdighet, lekenhet og hengivenhet som gjør dem til en av de mest allsidige og elskelige av alle gigantraser.