Irsk setter

Irish Setter har sitt opphav i Irland på 1700-tallet, hvor de ble utviklet fra en blanding av settere, spanieler og pointere for å skape den ultimate fuglehunden for irske forhold. Tidlige Irish Settere var ofte rød og hvite (nå en separat rase kalt Irish Red and White Setter), men på 1800-tallet foretrakk oppdrettere den solid mahognirøde fargen som er rasens kjennetegn i dag. Earl of Enniskillen og andre irske adelsmenn perfeksjonerte rasen for både skjønnhet og funksjon. Irish Setters ble raskt populære ikke bare som jakthunder men også som utstillingshunder - deres flytende bevegelser og glitrende røde pels gjorde dem til naturlige showstjerner. Champion Palmerston i 1860-årene revolusjonerte rasen ved å etablere den elegante typen vi ser i dag, selv om han ironisk nok ble ansett som for delikat for feltarbeid.

Irish Setterens personlighet kan best beskrives som en evig optimist med grenseløs energi. De møter livet med en entusiasme som er både sjarmerende og til tider overveldende. Deres vennlige, utadvendte natur betyr at de ser alle som potensielle lekekamerater - fra spedbarn til eldre, fra chihuahuaer til Grand Danois. Denne universelle vennligheten gjør dem til elendige vakthunder men fantastiske familiehunder. De har en leken side som varer langt inn i alderdommen - det sies ofte at Irish Settere er valper til de er 2 år gamle, og voksne etter det... men aldri helt! Deres sensitivitet kombinert med høy intelligens gjør dem responsive til trening, men deres lett distraherbare natur kan gjøre konsentrasjon til en utfordring, spesielt når det er noe mer interessant å utforske.

Å eie en Irish Setter er som å ha en olympisk idrettsutøver som husdjur - deres energibehov er enormt og ikke-forhandlingsbart. Minimum to timer intens aktivitet daglig er nødvendig, og selv det er kanskje ikke nok for yngre hunder. Uten tilstrekkelig mosjon kan de bli hyperaktive, destruktive og utvikle nevrotisk atferd. Deres vakre røde pels krever daglig oppmerksomhet for å forbli blank og flokefri - de lange fjærene på ører, ben og hale er spesielt utsatt. Irish Settere modnes mentalt svært sent, og deres kombinasjon av høy energi og valpaktig oppførsel kan være utmattende for uforberedte eiere. De trives dårlig alene og kan utvikle separasjonsangst. For svært aktive familier som kan matche deres energi og gi dem den kjærligheten og oppmerksomheten de lengter etter, er Irish Setter en rødglødende kilde til glede og hengivenhet.