Border terrier

Border terrier ble utviklet i det barske grenseområdet mellom England og Skottland, spesielt i Northumberlands ugjestmilde terreng. Her trengte man en høybent, rask og smidig terrier som kunne hjelpe til med å holde revebestanden nede for sauenes skyld. Rasen deler opprinnelse med Bedlington og Dandie Dinmont terrier, alle avledet fra den såkalte Rothbury-terrieren.

Som arbeidsrase måtte border terrieren kunne følge hester og jakthunder gjennom vanskelig terreng i flere dager under jaktsesongen. Dette krevde utholdenhet, hurtighet og mot til å forfølge storvokste, langbente rev både over og under jorden. Rasen fikk først offisiell anerkjennelse i 1921, etter omfattende diskusjoner om rasestandarden som skulle bevare hundens funksjonelle egenskaper.

Border terrier regnes som en av de mest opprinnelige terrierrasene, og har i stor grad bevart sitt opprinnelige formål og temperament. Den er sosial, aktiv og utholdende, og passer best for aktive eiere som kan tilby både fysisk og mental stimulering. Jaktinstinktet er fortsatt tydelig til stede, og rasen trives best med oppgaver og aktiviteter som gir den mulighet til å bruke sine naturlige egenskaper.